Min kjærlighet for foto startet allerede da jeg var 12 år gammel. Jeg fant et gammelt digitalkamera i en skuff og startet med å ta bilder av plantene i hagen og hunden til bestefar. Jeg begynte å ta med meg kameraet i stallen, og det tok ikke lang tid før jeg tjente mine første hundrelapper på å ta bilder av en av hestene der. Jeg brukte de første årene på å fotografere hest, noe som ganske naturlig utviklet seg til hundefoto etterhvert.
Jeg begynte å reise verden rundt i 2021 og fokuset ble rettet mot å fotografere mennesker jeg møtte underveis. Jeg var hjemom Norge en tur sommeren 2022 og var så heldig å få fotografere mitt første bryllup da. Jeg skjønte med en gang at dette var noe jeg ønsket å fortsette med, fordi gleden og responsen man får av å fotografere andre mennesker sin viktigste dag ikke kan sammenlignes med noe annet.
Jeg er 100% selvlært, noe jeg er utrolig stolt av, fordi jeg vet hvor mange timer bak kameraet det har krevd og hvor mye tid jeg har brukt på youtube-videoer og research. Alle pengene jeg har tjent har gått direkte tilbake til utstyr og andre utgifter for å kunne utvikle meg og tilby bedre tjenester. Jeg tror nettopp det at jeg aldri har gjort dette for pengene, men fordi jeg alltid har elsket å ta bilder, har gjort meg til den fotografen jeg er i dag.
Kristin 14 år
Kamerarullen fra 2012
Min bryllupsfilosofi
Jeg tror grunnen til at jeg elsker å fotografere dyr er fordi de er ærlige og ekte. De vet ikke hva det vil si å posere for et kamera, de er bare 100% seg selv. Som en kreativ med en visjon kan det være frustrerende til tider fordi det ikke alltid blir sånn man hadde sett det for seg. Slik er det også ofte på en bryllupsdag. Men det er magien ved det hele! Det er nettopp sånn man ønsker å huske dyrene sine den dagen de ikke er her mer, og jeg tror det er sånn man ønsker å huske bryllupsdagen sin: ekte og uperfekt.
Jeg vil ikke at en bryllupsdag skal handle om å ta bilder, men heller at bildene som tas skal handle om bryllupsdagen. Det er min jobb å fange genuine øyeblikk, og da må man være åpen for ufullkommenheter og det uplanlagte. Vi skal selvfølgelig skape kunst som er verdt å henge på veggen, men essensen i bildene jeg leverer er ekthet.